Brunrotte, småskogmus, skjeggkre, brun pelsbille, veggdyr og klesmøll er ifølge Jens Galby, fagleder for skadedyr og forsikring i Anitcimex, de mest vanlige skadedyrene i borettslag og sameier. Det finnes gode tiltak for å bli kvitt de fleste og unngå å få nye. Blant annet kan et enkelt og rimelig grep i byggeprosessen stoppe besøk av brunrotta.
Les / skriv ut artikkelen i PDF
Brunrotta kan dukke opp hele året
Brunrotta finnes i nesten hele Norge, med tettest bestander i tettbygde områder langs kysten. Rotte i hus er et helårsfenomen. Den kommer fra kloakken, så den bryr seg ikke om hvilken årstid det er. Rottene finner mat og vann i kloakken, og de bruker boligene våre mest til å formere seg, der er det varmt og godt. Rotta er en dyktig klatrer.
Viktig å finne ut hvor rottene kommer fra
Jens Galby formidler at fokuset tidligere var på å bekjempe rottene. Det hjalp en stund, men på ett eller annet tidspunkt kommer rottene tilbake dersom konstruksjonen ikke er utbedret. Det er derfor viktig å finne ut hvor rottene kommer inn i bygget.
I Norge kommer rotta i de fleste tilfeller inn i bygg via undersiden av bygget, de kommer fra kloakken og tar seg inn i bygninger via avløpsrør, rørgjennomføringer og åpen grunn under bygninger. Typiske steder er via krypkjellere hvor gulvet består av jord og sprengstein. Da er det bare for rottene å grave seg opp i krypkjelleren og følge avløpsrøret videre oppover i etasjene over. De kan gnage seg frem, til og med i betong. Stål, støpejern og til en viss grad aluminium kommer de seg ikke igjennom.
Rotter trenger bare 12-15 millimeter åpning for å komme seg igjennom et hull.
Enkelt tiltak i byggeprosessen kan stoppe besøk av brunrotta
Ifølge Galby kan vi gå utfra at det er rotter i grunnen under alle hus. I de fleste tilfeller går det bra, men i en del tilfeller finner rottene isoporsjiktet, enten mellom boenheter, eller mellom golv og ringmur. Dette er bygd inn, men rotter graver seg opp og gjennom isoporsjiktet, og da er de inne i konstruksjonen.
I slike eksempler kan det være kostbart å finne ut hvor rottene kommer fra. I tillegg er det kostbart å gjøre noe med dette i etterkant.
Ifølge Jens Galby kan dette løses enkelt og rimelig ved at man legger ut striper med galvanisert netting før man støper betongkonstruksjonene, slik at det ikke blir lett for rotta å gnage igjennom isoporsjiktet fra undersiden.
«Netting for noen hundrelapper,
kan potensielt forebygge skader for millioner»
Jens, Galby, Anticimex
Gratis befaring, inkludert rapport
Anticimex har egne sikringsteam i alle av landets regioner som reiser rundt og ser på bygg og finner løsninger for sikring mot gnagere, både rotter og mus. Det blir vurdert hva som trengs i hvert enkelt tilfelle. Befaringa er gratis. Etterpå gis det en rapport om hva som bør gjøres og hva det eventuelt vil koste.
Godkjente skadedyrsforkjempere
Helsedirektoratet har oversikt over alle godkjente skadedyrforkjempere. Lista er oppdatert 15. juni 2026. Godkjenningen varer i 10 år.
Småskogmus – musesikring er forholdsvis greit
Småskogmusa er vanligst i norske hjem til og med Nord Trøndelag. Den kommer som oftest bare inn i bygninger om høsten og vinteren når det er fuktig og kaldt ute. Musene trekker ut i terrenget om våren for å formere seg.
Småskogsmusene er gode klatrere og kommer som regel inn i huset via å klatre oppunder kledningen, i hjørnekasser og gjennom åpne ventiler. De trenger bare 6-7 millimeter åpning for å komme seg inn.
Det er store variasjoner i antall småskogmus fra år til år.
Tiltak: Hvis du får mus i hus / blokk anbefales en inspeksjon. Det er stort sett enkelt å finne ut hvor musene har funnet veien inn. Tips er å kikke opp under kledning eller fasadeplater, og se etter alle steder som har en sprekk større enn 6-7 millimeter.
Musesikring er forholdsvis greit. Har du stor bygningsmasse med mange fasadeplater kan det jo fort koste en del, selv om det er enkelt. Anticimex mener det er verd kostnaden, for da løser du problemet en gang for alle.
Skjeggkre – blitt et greit dyr å bekjempe
Skjeggkre kan leve av både vegetabilsk og animalsk føde, men lever først og fremst av støv. Skjeggkreene trenger minimalt med næring, og kan klare seg i flere måneder uten mat.
Tiden fra nyklekt individ til voksent, kjønnsmodent individ, tar mellom 1,5 og 3 år.
Skjeggkre trives best i fuktige miljøer, men spesielt de voksne individene klarer seg også bra i tørrere miljøer en viss tid.
Skjeggkre spres med varer inn i bygg.
Tiltak: Skjeggkre lar seg normalt lett sanere med åte hvis man får tilgang til hele bygningsmassen.
Brun pelsbille – kan være vrien å bli kvitt
Brun pelsbille er mest utbredt i Oslo-området, men er registrert i alle deler av landet. Billen spres hovedsakelig med varer og gjenstander, men kan fly fra hus til hus i byer hvor hus står tett.
Typisk næring i norske boliger er hud og håravfall fra mennesker og husdyr, samt matrester (vanlig husstøv).
Tiltak: Fjernes/holdes i sjakk med grundig renhold og tetting av sprekker i de fleste tilfeller.
Kan være en utfordring i boliger med gamle tregulv med mye sprekker som fanger opp støv. I disse boligene kan bestanden bli sjenerende.
Veggedyr – kan bli kostbart å bli kvitt
Veggedyr er et blodsugende insekt som er sterkt tilknyttet mennesker, og suger kun unntaksvis blod fra andre varmblodige dyr. I kjølige omgivelser kan veggdyret overleve over ett år uten å spise.
Veggedyret kommer inn i bygninger med gjenstander man bærer inn, som bagasje, møbler og lignende, men i bygninger med flere boenheter kan veggedyr selv spre seg fra boenhet til boenhet.
Tiltak: Veggedyr bekjempes med giftfritt tørkepulver som dreper veggedyrene ved at de tørker ut. Ofte må man fryse eller varmebehandle senger og sofaer i tillegg.
Klesmøll – i ferd med å ekspandere og bli et større problem
Klesmøll lever bare innendørs i Norge og finnes over hele landet. Klesmøll er et økende problem både for private, boligselskap og for de som driver med lagerutleie.
Typisk sted hvor klesmøll kan føre til problemer er i områder som boder og tilsvarende fellesarealer.
Klesmøllen lever av ull, silke, pels, fjær, hår, ullfilt, tørrfisk, tørrfôr og annet animalsk materiale. Klesmøllen kan ikke spise bomull/ lin/ kunstfiber.
Tiltak: Hannene fanges i feromonfeller. Tekstiler må fryses i minus 35° eller kaldere for å være sikker på at alt av larver og egg dør.
I HMS-håndbok finner du rutine om skadedyrbekjempelse.
Aktuelle lenker
FHI:
Helsedirektoratet:
Anticimex: