Skjeggkre er et relativt nytt problem i norske bygninger, men også et sterkt økende problem. Siden skjeggkre ble oppdaget i Norge i 2013 har antallet økt i rekordfart. I dag finner man skadedyret over hele landet. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at det i 2017 var 1500 tilfeller hvor skadedyrsfirma fikk oppdrag med skjeggkre. Dette var en tredobling fra 2016.
Det nye middelet får god, men ikke full uttelling, man regner med, så fremt metoden blir godkjent, at den vil kunne bekjempe 85-90 prosent av skjeggkreene i løpet av seks til tolv uker. Giften som blir brukt skal være ufarlig for mennesker.
Erstatning
Skjeggkre utgjør ingen helsefare, og gjør heller ingen materielle skader på boligen, men karakteriseres som skadedyr på grunn av den psykologiske belastningen som dyrene medfører. Det er og trolig mange som vegrer seg for å kjøpe boliger med skjeggkre. Viss man skal selge bolig og er klar over at man har skjeggkre, er man pliktig til å oppgi dette. Skjeggkre blir i økende grad behandlet i domstolen og gir nå rettspraksis som bestemmer størrelsen på prisavslagene og de rettslige forlikene.
Dersom du oppdager skjeggkre bør du gjøre følgende:
- Beskriv hvor og når det er observert insekter så langt. Fang gjerne noen individer for sikker identifikasjon.
- Foreta en grundig kartlegging av hvor det forekommer skjeggkre. Bruk av limfeller i cirka fire uker anbefales. Resultatene vurderes av nøytral ekspertise.
- Gjør en grundig bygningsundersøkelse der innhentet informasjon benyttes for å klarlegge skadebildet.
- Gjennomfør tiltak som er basert på kartleggingen. Ofte handler det om eventuell tetting av sprekker og gjennomføringer mot eventuelle naboeiendommer, systematisk fangst med limfeller og videre faglig vurdering.
- Skjeggkreskader løses ikke ved bruk av insektgift. Gift forstyrrer dessuten kartleggingen slik at skadevurderingen blir vanskeligere.
- En god dokumentasjon er viktig både for å se detaljer i skadebildet og ved eventuelle spørsmål i ettertid, slik som ved kjøp/salg av eiendommer.
Fakta om skjeggkre:
- Vingeløse innsekter
- Voksne individer er 10-18 mm lange, men nymfer varierer fra to til 10 mm.
- Lever kun innendørs i Norge
- Spiser både plante- og dyremateriale, brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader eller andre organiske materialer.
- Voksne individer kan også klare seg fint på papir og tapet.
- Utvikling fra egg til voksen strekker seg normalt opp mot tre år
- Skjeggkre er nattaktive
- Sensitive for lave og høye temperaturer. Utvikling og aktivitet begrenses kraftig ved temperaturer under 16 grader og stanser helt ved elleve grader
- Temperaturer over 26 grader begrenser også levetiden betraktelig, og de dør etter en time hvis de utsettes for 41 grader.
Godkjente skadedyrbekjempere
For å drive ervervsmessig skadedyrbekjempelse i Norge må man ha godkjennelse. Godkjennelser gis av Folkehelseinstituttet (FHI), og du kan lese mer om dette i FHIs artikkel "Veien til godkjent skadedyrbekjemper". Hos FHI finner du en liste over godkjente skadedyrbekjempere.
Veileder
Veilederen «Skjeggkre – biologi og råd om bekjemping» er utarbeidet av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Norsk Hussopp Forsikring.
Kilder til artikkelen: NRK, Folkehelseinstituttet, Mycoteam og Miljødirektoratet.
